Monday, February 10, 2014

Astrid & Veronika (La meg synge deg stille sanger)



I just finished one of the most beautiful books I've ever read. Astrid & Veronika is a short, quiet and understated novel, but then again it's grand and unforgettable. Two women, one young and one old, become friends, and little by little we get to know them and their lives. Swedish author Linda Olsson has lived in New Zealand for many years, but in this book she is back in her native country. The stage is a small village, changing through the seasons, and as a reader, you can smell the earthy scent after rain, taste the pickled herring and rye bread, hear the music. But, beyond these details, there is tragedy and love, memories and loss, fear and hope.
It's a story about a writer. A story about friendship. A story about accepting your past and go on.
I will read this book again.
And many of the pages are now dog-eared and filled with underlinings...


Jeg ble nettopp ferdig med en av de vakreste bøkene jeg noensinne har lest. "La meg synge deg stille sanger" er en liten, lavmælt og forsiktig roman, men samtidig er den stor og uforglemmelig. To kvinner, den ene ung og den andre gammel, blir venner, og gradvis blir vi kjent med dem og livene deres. Den svenske forfatteren Linda Olsson har bodd på New Zealand i en årrekke, men i denne boken er hun tilbake i gamlelandet. Scenen for handlingen er den svenske landsbygda som forandrer seg gjennom årstidene, og som leser kan man kjenne lukten av jord etter regn, smaken av sursild og rugbrød, høre musikken. Men, innenfor dette ligger tragedie og kjærlighet, minner og tap, angst og håp.
Det er en fortelling om en forfatter. En fortelling om vennskap. E fortelling om å godta fortiden din og gå videre. 
Jeg kommer til å lese denne boka igjen.
Og mange av sidene har eselører og understrekninger...

No comments:

Post a Comment

I appreciate your comments!