Thursday, January 30, 2014

Finally... I'll be an author!

Finally, it's happening. I've known for a couple of weeks now, but it's still hard to grasp. It's feels unreal, yes almost surrealistic: I've signed with a publisher, and my book will be born in the fall!

The pregnancy metaphor is very suitable, because I feel very much like I did the four times I was expecting a child. Luckily there is no nausea or weight gain, but there are mood swings, happiness, anxiety and a lot of dreaming about the "baby". Until now it has been one of these pregnancies you hesitate to broadcast, because you're not sure whether the pregnancy will come to term or you'll lose the baby once again... Signing the contract was like finally being told that everything is ok, that the pregnancy is healthy and that you can start preparing for your baby.

My work is not over yet. Right now I'm sifting trough my 300-and-something pages, looking for improvements, and there are still a few kinks to be resolved. Then, we have to decide the look of the cover, be sure about the title, and in a few months, those pages will be ready for printing.

It's a lifelong dream which is coming true now. I've always been writing, and I've always harbored the dream about becoming an author. After trying and failing for so many years, I believe it's perfectly normal that I have a hard time realizing what's happening now. I guess these last months of my "pregnancy" will make it more and more real, just like when a pregnant women feels the baby kick...

I've not talked or written a whole lot about my dream before, but there have been a few entries, and quite a few hints:

And, for years now, even though I haven't believed it would apply to me,  I've had this quote by Karen Blixen on top of my blog: 

"I belong to an ancient, idle, wild, and useless tribe... I am a storyteller." 

Now I can say that this is true. I really belong to this ancient, idle, wild and useless tribe, because me too, I'm a storyteller now. For real.






Endelig... Jeg blir forfatter!
Endelig skjer det. Jeg har visst det noen uker, men det er fortsatt vanskelig å forstå. Det føles uvirkelig, ja nesten surrealistisk: Jeg har signert kontrakt med et forlag, og til høsten blir boken min født!

Svangerskaps-metaforen passer godt, for jeg føler meg på mange måter omtrent som da jeg ventet de fire barna mine. Det er heldigvis ikke kvalme eller vektoppgang involvert, men humørsvingninger, lykke, angst, og mye drømming om "babyen". Inntil nylig har det vært et av disse svangerskapene hvor man nøler med å si noe, fordi man ikke er sikker på om det går bra eller om man mister fosteret igjen... Det å signere kontrakten, var som å få høre at nå er alt ok, svangerskapet ser flott ut, og babyen vil klare seg.

Jobben er ikke over ennå, langt i fra. Akkurat nå flikker jeg på teksten, pusser, leter med lupe etter ting som kan forbedres, og vi skal bestemme hvordan forsiden skal se ut,  bli trygge på tittelen, og så, om noen måneder er manuset klart for trykkeriet.

Det er en livslang drøm som blir virkelighet. Jeg har alltid skrevet, og jeg har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli forfatter. Etter å ha prøvet og feilet i så mange år, er det trolig ganske normalt at jeg ikke helt forstår at det har skjedd nå. Jeg regner med at disse siste månedene av "svangerskapet" vil gjøre det mer og mer konkret, omtrent som når en gravid kvinne kjenner babyen sparker...

Jeg har ikke snakket eller skrevet mye om skrivingen min før, men det har vært noen få blogginnlegg og noen hint her og der:


Og i flere år har jeg hatt dette Karen Blixen - sitatet øverst på bloggen min, selv når jeg ikke trodde det noensinne ville dreie seg om meg:

"Jeg tilhører en eldgammel, inaktiv, vill, og ubrukelig stamme ... Jeg er en historieforteller"


Nå kan jeg endelig si dette gjelder for meg også. Jeg er en historieforteller. På ordentlig!

No comments:

Post a Comment

I appreciate your comments!