Wednesday, December 18, 2013

Å ta imot julen som et lite barn...


Foto/Photo: Hallvard Grav (1974)

Nå er den her snart, høytiden. De spesielle dagene som på en helt unik måte griper oss med alle sanser. Julen har sitt eget univers av bilder, smaker, lukter og lyder, og ikke minst, den er breddfull av minner. Når vi tenker på barndommens jul, settes utallige følelser i sving, og mange av dem kan vi ikke helt forklare.

Vi er på stadig reise gjennom livet og generasjonene, og julen med sitt budskap og mysterium kom til oss mennesker midt i historien, midt i verden. Vi nordboere kan feire, ikke bare solen og lengre dager, men også at selve livets lys kom til verden.

"I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket" står det i Johannes' juleevangelium.

Vi er der nå, i den mørke årstiden. Beksvarte kvelder og morgenener. Grålysning som varer mesteparten av dagen, og bare noen øyeblikk med sol, hvis vi er heldige.

Livet er mer enn vi noensinne kan forstå, uansett hvor lenge vi studerer og hvor langt vi kommer i vitenskapen, møter vi det store spørsmålet: Hvorfor er vi her? Hvorfor finnes det onde og hva er meningen med alt sammen? Mørket sniker seg også inn i våre egne liv, og hva kan vi gjøre?

Inne omgir vi oss med lys, og de urolige flammene kan gi sinnsro. Stjernen i vinduet, lysene på treet som snart skal pyntes, de er symboler på noe virkelig stort. Ja, alt dette kan virke så lite, men det er større enn vi kan fatte. Det er julemysteriet.

I denne mørke verdensnatten kom frelseren til oss. Det forsvarsløse, lille barnet i en skitten stall er ikke bare et symbol, nei han er selve essensen av kristen tro. Det lille menneskebarnet, skjørt og svakt, men samtidig uendelig stort, fordi han er Gud, og han kom til oss.

Vår skaper, som elsker hele verden og alle dens mennesker, steg inn i vår egen hverdag, midt i verden, midt i historien, for å hjelpe oss til å se en mening med det hele, og for å frelse oss alle. Om vi forstår eller ikke, det er ikke viktig. Og hvordan kan vi egentlig noensinne forstå? Nettopp derfor, kan vi huske Frelserens egne ord: Vi kan bli som barn, ta imot Himmelriket som et lite barn. Ta imot julen som et lite barn...

De små stiller mange spørsmål, det vet alle som enten har hatt barn eller vært i nærheten av dem. Men, enda mye mer, så godtar de verden slik de opplever den. Et lite barn har ingen problem med å godta Jesusbarnet i krybben som det største av alt. Det er bare når vi blir såkalt voksne, at vi kompliserer det hele, fordi vi vil putte Guds verden inn i vår svært begrensede virkelighet. Ja, for uansett hvor lærde vi blir, selv de fremste av verdens vitenskapsmenn og - kvinner, og særlig dem, de innser at vi forstår ikke alt. Så langt i fra. Vi er små, men en ukjent og veldig himmel er spent over oss.

Julemysteriet kan ikke forklares med våre tanker og vår logikk. Det er mer enn oss. Det kommer fra samme sted som alt dette andre som vi ikke kan se i mikroskop eller forstå gjennom matematiske formler: Kjærlighet, savn, glede, sjalusi, sinne, håp, sorg, lykke, tilgivelse og tro. Alt dette finnes, selv om vi ikke forstår dybden av det eller kan se det. Og, like virkelig som alt dette, som følelsene og drømmene våre, står også julemysteriet fast, til og med nå, i vår moderne hverdag.

Og Frelseren, vår redningsmann, han som vi som oftest glemmer å tenke på, akkurat nå inn mot den store høytiden, kan vi tillate oss å huske ham. Hvis vi tør å legge bort alt det voksne og alt det vi gjemmer livene våre bak, så ser vi at ingenting er forandret. Vi er her.

Skyv tilside pc'er og i-pader, smarttelefoner og digital-TV'er, og vi er her, midt i verden, midt i livet vi lever, midt i historien. Vi er på mange måter forsvarsløse, som det lille barnet i krybben, men vi har en frelser og dette uforklarlige livet vårt er den største gaven av alle.

Julemysteriet lever i høyeste grad videre. Vi kan nyte høytiden, med alt det den bringer, og vi kan tillate oss melankoli og ettertanke, men også glede og jubel. Vi kan se oss rundt, se om vi kan bringe lyset videre til mørke kroker som trenger det. Til mennesker som trenger en venn. Og vi kan synge: "Nå er den hellige time. Vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime. Nå ringes julen inn!"


"Å ta imot julen som et lite barn" sto på trykk i Menighetsbladet for Lierne: Heime Helg, desember 2013 og menighetsbladet for Gjøvik: Be og Hør, desember 2013

2 comments:

  1. Replies
    1. Tusen takk! Det er faren min som tok bildet av meg da jeg var 3 år.

      Delete

I appreciate your comments!