Wednesday, August 17, 2011

The Chess Pawn

You can't go back, you can't step aside. All you can do is continue, little by little,  on the very same path, straight ahead until you hit the wall...  Then there are suddenly unlimited possibilities. But until then, you have to follow your path.
You can go at an angle, only if you chooses to run over somebody, push someone else away. If you don't choose to do that, if you don't want to change path while striking down somone else, well, then you're doomed to continue slowly on the track you started in. Not much prestige. Not much honor. Step by step, you move forward, but there is no recognition, not at all. If you disappear, nobody really cares.
But, if you manage, if you go all the way, then you're suddenly a queen. You can rush back, start all over again, go wherever you want, hit wildly around you, do whatever you want, be on top of the world, while your surroundings quiver with fear – and recognition.  



Sjakkbonden

Kan ikke gå tilbake, kan ikke gå til siden. Må bare fortsette på stien din, rett frem, helt til du treffer veggen... Da blir det med ett ubegrenset med muligheter, men enn så lenge må du fortsette på din egen sti.
Kan også slå på skrå, kan ved å felle andre komme over i et annet spor. 
Men, hvis du ikke ønsker å forandre kurs på bekostning av andre, da er du dømt til å fortsette sakte men sikkert i det sporet du er plassert i. 
 Lite prestisje, lite ære. Du kommer deg framover, etter hvert, men er ikke anerkjent, ikke det minste. Om du blir borte er det knapt merkbart, men klarer du deg, klarer du å leve ditt sjakkbondeliv til du kommer frem, da blir du en dronning. Du kan suse tilbake, begynne på nytt, fyke på skrå og tilbake igjen, gjøre hva du vil, slå vilt rundt deg og ta verden med storm, mens omgivelsene skjelver av frykt - og av anerkjennelse.


1 comment:

  1. Loved reading the queen's perspective. I feel inspired!

    ReplyDelete

I appreciate your comments!