Friday, September 3, 2010

'Kid-Free'

I came to think of a new Norwegian word today: 'Barnefri', and it translates something like Kid-Free.  It means being a parent and being - by choice - without children for a given amount of time.  This expression, mostly used by mothers, I don't like it very much.
Don't misunderstand, I do believe moms need time to themselves, without the constant demand of care/help/catering, but I just don't like the sound of that word.

Why?  I'm not sure, but to me it is a negative expression, it implies something like: "My children are a burden, and it's good to be free from this, to really live..."

Most people in the Western world do choose whether or not to have children, but I often get the impression that parents - again, especially mothers - feel that parenthood is something that is imposed on them.
We should be able to cry out our frustrations as parents, of course, but there is a big difference between doing just that once in a while, and getting into the habit of always complaining about the hardness of having kids.  I think it can become a mindset, where you end up feeling your offspring sort of stand in your way...

Try and think about it from a different angle:  Your children  are small for an extremely short time, and before you know it, they're gone, the nest is empty, and you'll have all the kid-free time you want.
I realize this becomes very much like a previous post I've written, but it doesn't matter, because this is something parents (myself included) should think about  often, maybe every single day.
We have the children in our house for a few years, and our job is to teach them how to fly, and to give them enough knowledge and love to keep them soaring after they leave us.
In the meantime, try also to see that your time with them is precious, not a burden.  Open up for the joy, the fun, the fulfillment in being a parent.  And, yes I know it's lots of work, and it can be really hard at times, but it's worth it!
And, also,  make sure to spend some time without them, if they are in safe hands, to be able to work, learn or study, talk about anything, pour out your frustrations, fears and joys, or simply have fun without responsibilities.
But, please, choose your words...
By the way, I leave for London, England today, to spend two days with a good friend of mine!...



"BARNEFRI"
Jeg kom til å tenke på det ordet i dag.  Et nytt ord, som jeg hører ganske ofte: "Barnefri".  Det betyr at man som foreldre er - selvvalgt - uten barn for en gitt tid.  Dette uttrykket, som blir mest brukt av mødre, jeg liker det ikke.
Ikke misforstå, jeg mener absolutt at mødre trenger alenetid, uten stadig krav om hjelp/pleie/servering, men jeg liker rett og slett ikke lyden av dette ordet.

Hvorfor?  Jeg vet ikke helt, men ord virker sterkt på meg, og dette synes jeg er et negativt språkutrykk, det innebærer noe sånt som: "Barna mine er en byrde, og det er bra å være den byrden foruten, for å virkelig kunne leve..."
De fleste mennesker i den vestlige verden kan faktisk bestemme hvorvidt de vil ha barn eller ikke, men jeg får ofte inntrykk av at foreldre - og igjen, særlig mødre - føler at det å være foreldre er noe som er presset på dem.
Vi skal så absolutt ha muligheten til å rope ut våre frustrasjoner, selvfølgelig, men det er en stor forskjell på å gjøre nettopp det en gang i blant, og det å komme i en vane hvor man alltid klager over hvor slitsomt det er å ha barn.  Jeg tror det kan bli en måte å tenke på, ubevisst, hvor barna dine konstant står i veien for deg...

Prøv å tenk på det fra en annen kant:  Barna dine er små bare i noen få år, og før du vet ordet av det, er de ute av huset, redet er tomt, og du kan ha all den barne-frie tiden du vil.
Jeg innser nå at dette begynner å ligne på noe jeg skrev her for en tid tilbake , men det gjør ikke noe, for dette er noe foreldre (meg selv inkludert!) godt kunne tenke på ofte, gjerne hver eneste dag.
Vi har som sagt barna i huset i noen få år, og jobben vår er å lære dem å fly, samt gi dem nok kunnskap og kjærlighet til at de kan holde seg i luften når de forlater oss.
I mellomtiden, prøv også å se at tiden du har med dem er verdifull, ikke en byrde.  Åpne opp for gleden, det morsomme, det meningsfylte i å være foreldre. Og ja, jeg vet at det er mye jobb, at det kan være svært vanskelig noen ganger, men det er verdt det!

Og derfor,  sørg også for å være noe tid uten dem, hvis de er i trygge hender, for å kunne jobbe eller lære og studere, snakke om hva som helst, tømme ut frustrasjoner, bekymringer og gleder, eller simpelthen ha det moro uten ansvar for andre enn deg selv. Men, vær så snill, bruk andre ord enn "barnefri."...

Forresten, i dag reiser jeg til London, for å være to dager sammen med en god venninne!...

4 comments:

  1. Jeg kjenner meg igjen i dine refleksjoner om emnet "barnefri". Et ord jeg aldri har brukt, og ikke kommer til å bruke. Håper du nyter helgen i London, og selv om barna dine ikke er med, så er de med i hjertet ditt og "barnefri" er man aldri når man først har fått barn, - og godt er det :-)
    Klem

    ReplyDelete
  2. I just stumbled across your blog and found it very interesting. I also blog about writing, but I love your use of art and photography too (And I must admit, I love reading from people who don't live in the US - I love to travel and, while I love my country, I like living other places too. It makes me happy to read accounts of life elsewhere, maybe places I'll get to live someday too).

    ReplyDelete
  3. Takk, Nina, helgen var flott (kommer nok et lite drypp her snart!),og så godt det er å få slike kommentarer!

    ReplyDelete
  4. Thanks for your kind comment, Guinevere. I'll check out your blog as well.

    ReplyDelete

I appreciate your comments!