Sunday, August 22, 2010

School Days Are Stressful!


School started last week.  Summer holidays in Norway are typically from June 15 to August 15, so now we're all back in business.  I have a really hard time adapting this year...  Working from home, it's always a juggle during the kids' holidays, because I have to find "pockets" of time for me do to my work, so you would think I'd cherish the "normal" rhythm, with the kids out of my way, but the thing is, it's stressful to have everybody going somewhere early in the morning.  And there are lunches to pack, clothes to prepare, homework to check, schedules to remember...  (-Who's got piano tomorrow - and when?)  So much more peaceful when everybody's just hanging out, and we all can just take our time, let breakfast last forever, talk about nothing and everything.  No stress, just Being.
But, there is this thing called school, and there is this other thing called work, so Fall is here with schedules and routine, and hopefully we'll all soon adapt.  Maybe I'll even learn to enjoy it, somewhat?
And, my youngest is only away three days a week.  Tuesdays and Fridays the two of us are still just hanging out, when the others have left in the morning.  We take our time, and I love these days. 

Skolen startet igjen forrige uke.  I år sliter jeg med å komme i gang...  I og med at jeg jobber hjemmefra, er det alltid vanskelig å finne tid når barna har ferie, jeg må jobbe innimellom, finne "lommer" hvor jeg kan sitte på kontoret eller fotografere i studioet.  Man skulle tro jeg ville lengte etter "normal" rytme, med barna ute av veien, men, saken er at det er stressende når alle skal ut av huset tidlig på morgenen.  Matpakker skal ordnes, klær skal være i orden, lekser og ukeplaner skal følges opp, timeplaner må huskes... (-Hvem har piano i morgen, og når var det igjen?)  Så utrolig mye mer fredfullt når alle bare kan være sammen og vi kan ta oss tid, la frokosten vare i evigheter, snakke om alt og ingenting.  Ikke noe stress, bare Være.
Men, det er noe som heter skole, og det er noe som kalles jobb, så høsten er her med timeplaner og rutine, og forhåpentligvis vil vi alle snart venne oss til det.  Kanskje jeg til og med lærer å like det?
Og, Minstemann er bare ute av huset tre dager i uka.  Tirsdager og fredager er vi to fortsatt sammen når de andre har dratt ut tidlig på morgenen.  Vi tar oss tid, og jeg elsker disse dagene.

No comments:

Post a Comment

I appreciate your comments!