Wednesday, August 11, 2010

Children have to play outdoors!



Yes, this is one of the most important principles of parenting in Norway.  Children should play outdoors, at least once a day, and preferably, all day. 
This is no matter what the weather is like, you just dress them accordingly.
It goes for schools and daycare centers too.  Kids are outdoors as much as possible. 
When we lived in France and in the US, I learned that other cultures don't feel the same way, especially when weather is concerned...  Well, on this part, I agree with the Norwegian way.  Weather shouldn't keep you from being outdoors.  So, in this country we are lucky to have easy access to all kind of weatherproof clothes for kids and adults, whole jumpsuits which are both wind- rain- and snow-proof,boots for wet weather, boots for cold weather, boots for wet AND cold weather, wool tights and shirts  for warm layers, fleece jackets to have between the wool layer and the outher layer, hats, scarves, gloves, you name it.
But, when the weather is rainy, cold, snowy etc, it's understood that you are outside for a little while, then go back inside.  Another scenario alltogether when the weather is considered good.  Then it's almost a sin not to go out there!
 It's so all-important that kids play outdoors, that if they choose not to on a sunny Summer day, it's close to catastrophic.  "What!  You are in your room!?!  But, the sun is shining out there, get out immediately!" 
I don't agree with this.  Yes, of course, fresh air and some sun is good for you, but the indoor climate in our modern (Western) homes are not that bad!  (I wonder if this obsession with being outdoors comes from the times when Norwegian houses were tiny and crowded, and with wood stoves and no ventilation, so you really got sick from sitting in there too much...)
Don't get me wrong.  I love being outdoors.  I enjoy my garden, I walk a lot, use my bike, and I take my kids hiking, swimming, blueberry picking in the woods, or just hang out on our porch or in our back yard.  But, since I was a kid, I've also loved typically indoors activites, as reading, writing, drawing etc, and if I could (can) choose, I would prefer to stay indoors.  And, even among adults, that's not always highly regarded, since it's better to be able to say you've spent your day off outside, no matter what you were doing, than inside your house.  I totally believe in people being active, moving, walking;  and TV, computers and other screen activities represent a huge health hazard, I know that.  But, that factor put aside, I feel it's too bad when creative kids are cut off from their work (=playing, crafting), just because it's better to be outside doing something else!


And, now, when I'm really happy to see it's raining, just because I won't feel guilty about not staying outdoors all day, I think there is something wrong...   
I'm working on enjoying just being where I want to be, outside if I choose to, or inside, if I prefer, without that constant nagging feeling that I should be outside. That goes for my kids too.
(There are exceptions, of course, when my boys' energy level rises to way above the red line, and I have them run off some steam in our back yard or suggest a bike ride.)
So, during a gorgeous Summer day (after days and days of rain), my daughter wanted to stay in her room playing instead of being outdoors.  After trying to have her help me with some planting in the garden, where she just constantly complained of being to hot and wanting to go back in, I was going to guilt-trip her with "When we finally have some good weather, you're staying IN???", but I bit my tongue, and let her play where she wanted.  I was actually just going to repeat words I've heard over and over, and still hear, without thinking if I really stand behind those words!  I'm glad I succeded in over-ruling this voice, but I only wish I'd just let her be in the first place...


Barn må leke ute!


Ja, dette er et av de mest viktige prinsippene for foreldre i Norge.  Barn skal leke ute, minst en gang om dagen, og helst hele dagen.  Samme hva slags vær det er, du bare kler dem deretter.  Dette gjelder skoler og barnehager også.  Barn er ute så mye som mulig.
Da vi bodde i Frankrike og USA, lærte jeg at andre kulturer ikke ser dette på samme måten, særlig når det gjelder været...  Men, på dette punktet er jeg svært enig i den norske måten å tenke på.  Været bør ikke hindre deg i å være ute.  Så, i dette landet er vi så heldige at vi har lett tilgang til alle slags værbestandige klær for både barn og voksne.  Parkdresser som er både vind-, regn- og snø-tette, støvler for vått vær, støvler for kaldt vær, støvler for kaldt OG vått vær, ullstrømpebukser og trøyer for varme lag innerst, fleecejakker til å ha mellom ullundertøyet og yttertøyet, luer, skjerf, votter, alt hva du måtte ønske.
Men, når det regner, snør, er svært kaldt osv, da er det underforstått at du er ute en liten stund, før du går inn igjen.  Noe helt annet er det når været er regnet som pent.  Da er det nesten en stor synd å ikke gå ut.
Det er så viktig at barna leker ute, at hvis de velger å ikke gjøre det på en strålende sommerdag, er det nærmest katastrofisk.  "Hva!  Du er inne på rommet ditt!?!  Men, solen skinner der ute, kom deg ut øyeblikkelig!"
Jeg er ikke enig med dette.  Ja, selvfølgelig, frisk luft og litt sol er bra for deg, men inneklimaet i våre moderne (vestlige) hus er da ikke så ille! (Jeg lurer på om denne besettelsen med uteliv kommer fra de tidene da norske hus var små og overfylte, og med vedovner og null lufting, så du faktisk ble syk av å være inne for lenge om gangen...)
Ikke misforstå meg.  Jeg liker å være ute.  Jeg nyter hagen min, går mye, bruker sykkelen ofte, og jeg tar med barna mine på turer, på bading, bærplukking i skogen, eller bare er ute på verandaen eller i hagen.  
Men, helt siden jeg var barn, har jeg også likt typiske inneaktiviteter som lesing, skriving, tegning osv, og hvis jeg kunne (kan) velge, vil jeg ofte foretrekke å være inne.  
Og, til og med blant voksne, er ikke dette så bra, for det er bedre å si at du har vært ute hele dagen, samme hva du har gjort, enn at du har tilbrakt dagen inne.
Jeg mener absolutt at folk bør være aktive, at de bør røre seg, gå på beina, og TV, datamaskiner og andre skjermaktiviteter representerer en enorm helsefare, det er jeg klar over.  Men, hvis vi setter denne faktoren tilside, så synes jeg det er ille når kreative barn blir stoppet i sin utfoldelse, bare fordi de burde gå ut og gjøre noe annet!


Og nå, når jeg er virkelig lykkelig over å se at det regner, bare fordi jeg ikke trenger å få dårlig samvittighet over å ikke være ute hele tiden, da mener jeg at noe er galt...
Nå jobber jeg med å klare å like å være der jeg er, ute hvis jeg vil, eller inne, hvis jeg foretrekker det, uten denne konstante plagsomme følelsen av at jeg burde være ute.  Dette gjelder også barna mine.
(Det er unntak, selvfølgelig, når mine sønners energinivå stiger over den røde linja, og jeg må få dem ut så de kan løpe av seg litt ute i hagen eller ta en sykkeltur.)
Så, en fantastisk sommerdag (etter dager med regn) ville datteren min heller være på rommet sitt og leke i stedet for å være ute i solen.  Etter å ha prøvd å få henne til å hjelpe meg med noe planting i hagen, hvor hun bare konstant klaget over varmen og ville gå inn igjen, holdt jeg på å gi henne dårlig samvittighet med "Når vi endelig har fått deilig sommervær, så skal du være INNE???", men jeg bet meg i tungen, sa ingenting, og lot henne leke der hun ville.  Jeg holdt jo bare på å si til henne de samme ordene jeg selv har hørt så mange ganger, og fortsatt hører i hodet mitt, uten å tenke etter om jeg virkelig står bak disse ordene!  Jeg er så glad jeg klarte å overkjøre denne stemmen, men jeg skulle bare ønske jeg hadde latt henne være i fred helt fra starten av...

1 comment:

  1. I really agree with the outdoor/indoor play philosophy that you are talking about. I too feel like we should be outside when it is sunny and have to bite my tongue so as not to spread my guilt about it to my children! Great post.

    ReplyDelete

I appreciate your comments!