Friday, December 26, 2008

GOD JUL! / Merry Christmas!


2. Juledag i hagen

Det er rødt over fjellene.
Frostrøyk henger lavt
i grantrær
blant 
glaserte hustak.
Et forlatt lekestativ,
nesten urørlige husker
og snødekte sklier.
Det flammer i rosa og lyseblått
over vesthimmelen
Bare brutt av de sorte silhuettene
av nakne frukttrær.
Gatelysene er ennå slukket
men
kvelden er nær.



Second day of Christmas
in my back yard.

The sky is red behind the mountains.
Frost in the air
among spruce trees
and ice glaced roofs.

Forgotten toys,
motionless swings
and snow covered slides.

Flames of baby blue and red
are on the western sky
only broken by the black
silhouettes of
fruit trees.

The street lights are still out
but
night is soon falling.




Alle fire barna på julaften

Friday, December 19, 2008

Parkeringsbot, eller...

19. desember i dag, og svært mange ting som skulle ordnes.  
Jeg trodde jeg var tidlig ute, 
men det trodde tydeligvis svært mange andre også...  
Frosten som har kommet etter den store kakelinna,
 har gjort alle gater og veier farlig glatte, 
og jeg var nære innpå kjedekollisjon flere ganger.  

Det var umulig å finne parkeringsplasser, 
og etter å ha sirkulert lenge, 
husket jeg at jeg hadde glemt tre viktige ting jeg skulle ha med meg, 
bl.a. brev som skulle leveres.  

Vel, kjørte hjem igjen, 
havnet bak en TRAKTOR av alle ting.  
(Hva i all verden gjør man med traktorer i byer midt i julestresset?)
  
Etter å ha traktorfartsneglet meg inn i vårt boligområde, 
fortsatte den speilglatte ferden hjem.  
Parkerte i veikanten, løp (nei danset/skled) 
inn og hentet de glemte objektene, 
og kom meg etter hvert til byen igjen.  

Glede over alle gleder, jeg fant parkeringsplass.  
Hadde bare tre kroner til P-automaten, men det fikk holde.  
Løp (småtrippet) inn på Rådhuset, 
opp trappene til helsestasjonen hvor jeg leverte timeliste, 
ut igjen, 
inn på veskebutikk (trenger stooore kofferter) 
og bokhandel, 
tilbake til bilen, 

hvor jeg fant 

en koselig plastpose med et slags brev inni under vindusviskeren...
  
Jeg klarte så vidt å la være å brøle...

Men, jeg slengte boten i passasjersetet, 
og kjørte videre til 
Kjøpesenteret, 
stedet jeg sjelden setter mine bein, 
og hva som fikk meg til å i det hele tatt nærme meg stedet 
seks dager før julaften, 
det er fortsatt utenfor min fatteevne.  

På nytt håpløst å finne P-plass.  

Jeg kjørte rundt og rundt, speidet til høyre og venstre, 
dvs. til venstre var det vanskelig å speide pga isen som ikke var helt smeltet på vinduet, 
og etter jeg vet ikke hvor lenge, fikk jeg øye på et par røde baklykter som ble tent, 
og før man rakk å si noe som helst, hadde jeg vrengt over rattet 
og smatt inn i luken i samme øyeblikk den var ledig.

Der inne var marerittet enda verre.  Mennesker, mennesker, mennesker.  Man gikk i kø overalt, umulig å komme fram, umulig å tenke, og jeg var sur, skikkelig sur pga parkeringsboten.  

Så unødvendig!

Etter å ha få ordnet noen få av de mange tingene mine på lista, 
var det på tide å komme seg hjem.  
Jeg satte meg inn i bilen, 
kikket olmt på eklingen i setet ved siden av, 
og følte meg selvpinende nok til å åpne plasten og ta en titt.  

"Til sjåføren" 

sto det på forsiden av et sammenbrettet ark.

Jeg åpnet, og kunne lese dette:

GOD JUL

Dette er ingen parkeringsbot!

Riktignok er bilen din parkert i strid med bestemmelsene om avgiftsparkering,
men som en liten gave i julestria, skrives det ikke ut noen tilleggsavgift for dette i dag.

Isteden legger vi ved et lite dikt til oppmuntring - i en travel førjulstid:

Annes bønn

Kjære Gud, 
sa Anne, 
jeg gidder ikke hver dag å be om forlatelse for mine synder.  
Av og til synes jeg at det er gøy å synde.  
Men det er bestandig dumt.  
Det skjønner jeg etterpå.  
Du skjønner det på for hånd.  
Det er  egentlig forskjellen på oss, 
sa Anne.

Ernst Orvil

Saturday, December 6, 2008

Andre søndag i advent




Nå tenner vi det andre lys,
da kan vi bedre se.
Vi venter på
at Gud vår Far
vil gi sin sønn
hit ned.