Friday, December 19, 2008

Parkeringsbot, eller...

19. desember i dag, og svært mange ting som skulle ordnes.  
Jeg trodde jeg var tidlig ute, 
men det trodde tydeligvis svært mange andre også...  
Frosten som har kommet etter den store kakelinna,
 har gjort alle gater og veier farlig glatte, 
og jeg var nære innpå kjedekollisjon flere ganger.  

Det var umulig å finne parkeringsplasser, 
og etter å ha sirkulert lenge, 
husket jeg at jeg hadde glemt tre viktige ting jeg skulle ha med meg, 
bl.a. brev som skulle leveres.  

Vel, kjørte hjem igjen, 
havnet bak en TRAKTOR av alle ting.  
(Hva i all verden gjør man med traktorer i byer midt i julestresset?)
  
Etter å ha traktorfartsneglet meg inn i vårt boligområde, 
fortsatte den speilglatte ferden hjem.  
Parkerte i veikanten, løp (nei danset/skled) 
inn og hentet de glemte objektene, 
og kom meg etter hvert til byen igjen.  

Glede over alle gleder, jeg fant parkeringsplass.  
Hadde bare tre kroner til P-automaten, men det fikk holde.  
Løp (småtrippet) inn på Rådhuset, 
opp trappene til helsestasjonen hvor jeg leverte timeliste, 
ut igjen, 
inn på veskebutikk (trenger stooore kofferter) 
og bokhandel, 
tilbake til bilen, 

hvor jeg fant 

en koselig plastpose med et slags brev inni under vindusviskeren...
  
Jeg klarte så vidt å la være å brøle...

Men, jeg slengte boten i passasjersetet, 
og kjørte videre til 
Kjøpesenteret, 
stedet jeg sjelden setter mine bein, 
og hva som fikk meg til å i det hele tatt nærme meg stedet 
seks dager før julaften, 
det er fortsatt utenfor min fatteevne.  

På nytt håpløst å finne P-plass.  

Jeg kjørte rundt og rundt, speidet til høyre og venstre, 
dvs. til venstre var det vanskelig å speide pga isen som ikke var helt smeltet på vinduet, 
og etter jeg vet ikke hvor lenge, fikk jeg øye på et par røde baklykter som ble tent, 
og før man rakk å si noe som helst, hadde jeg vrengt over rattet 
og smatt inn i luken i samme øyeblikk den var ledig.

Der inne var marerittet enda verre.  Mennesker, mennesker, mennesker.  Man gikk i kø overalt, umulig å komme fram, umulig å tenke, og jeg var sur, skikkelig sur pga parkeringsboten.  

Så unødvendig!

Etter å ha få ordnet noen få av de mange tingene mine på lista, 
var det på tide å komme seg hjem.  
Jeg satte meg inn i bilen, 
kikket olmt på eklingen i setet ved siden av, 
og følte meg selvpinende nok til å åpne plasten og ta en titt.  

"Til sjåføren" 

sto det på forsiden av et sammenbrettet ark.

Jeg åpnet, og kunne lese dette:

GOD JUL

Dette er ingen parkeringsbot!

Riktignok er bilen din parkert i strid med bestemmelsene om avgiftsparkering,
men som en liten gave i julestria, skrives det ikke ut noen tilleggsavgift for dette i dag.

Isteden legger vi ved et lite dikt til oppmuntring - i en travel førjulstid:

Annes bønn

Kjære Gud, 
sa Anne, 
jeg gidder ikke hver dag å be om forlatelse for mine synder.  
Av og til synes jeg at det er gøy å synde.  
Men det er bestandig dumt.  
Det skjønner jeg etterpå.  
Du skjønner det på for hånd.  
Det er  egentlig forskjellen på oss, 
sa Anne.

Ernst Orvil

1 comment:

  1. Haha!!
    Nå måtte jeg le høyt!
    Ole syntes han skulle fått en slik bot sist han fikk parkeringsbot...

    ReplyDelete

I appreciate your comments!